1. I henhold til Åndsverkloven §43a har man ikke lov til å publisere uten at fotografen tillater det. Jeg mener at her gjelder opphavsrettsloven for fotografiske bilder, da dette ikke kan regnes som et åndsverk. Så min konklusjon er her at jeg kan publisere dette bildet dersom fotografen tillater det(Antvort, 2009:7). Grunnen til at det holder i dette tilfellet er at ansiktene til barna på bildet ikke vises, og man kommer utenom personopplysningsloven. Bildet er harmløst og ikke på noen måte krenkende, i tillegg til å være et situasjonbilde(Datatilsynet, 2008).
2. Dersom dette var et bilde som jeg hadde tatt selv, hsr jeg opphavsretten. Jeg kan da bestemme om dette er et bilde som kan publiseres eller ei, men bare fordi personene på bildet ikke kan gjenkjennes. Hadde man sett ansiktene til elevene, måtte man på forhånd ha klarert dette med foresatte, ved å informere foresatte om rettighetene deres, for så å velge om de vil tillate at barna deres blir avbildet(Datatilsynet, 2008).
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Antvort, K. (2010) Høgskulen i Volda: Hensyn Høsten 2010. Publisert som PDF i LMS
Datatilsynet, Din rett til å velge (2008) Bilder på internett [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 27.11.2010)
fmariann - Studieblogg for DKL
lørdag 27. november 2010
Rekneark
Regneark er noe jeg har liten erfaring med. Jeg bruker det per dags dato heller ikke i undervisningen min. Grunnen til det er at jeg ikke har vært kompetent nok til å kunne lære det bort til andre. Etter å ha lest leksjonen om temaet ser jeg at det er et veldig allsidig verktøy, og jeg har fått mer innsikt i hvordan det kan brukes i skolen.
Jeg er kontaktlærer på 6. trinn, og har fagene naturfag, norsk, kroppsøving, mat og helse og musikk. Jeg vil prøve meg på et opplegg med regneark i naturfag. Vi holder for tiden på med et kap som heter "De viktige valgene". I lærerveiledningen til Gaia6 er en av oppg under forskerspiren at man skal finne ut om det er slik at de som har foreldre som røyker, oftere røyker selv eller har prøvd å røyke. Her kan vi bruke regneark i form av søylediagram for å se om det er noen sammenheng. En metode å få den femte grunnleggende ferdigheten inn i faget.
Jeg er kontaktlærer på 6. trinn, og har fagene naturfag, norsk, kroppsøving, mat og helse og musikk. Jeg vil prøve meg på et opplegg med regneark i naturfag. Vi holder for tiden på med et kap som heter "De viktige valgene". I lærerveiledningen til Gaia6 er en av oppg under forskerspiren at man skal finne ut om det er slik at de som har foreldre som røyker, oftere røyker selv eller har prøvd å røyke. Her kan vi bruke regneark i form av søylediagram for å se om det er noen sammenheng. En metode å få den femte grunnleggende ferdigheten inn i faget.
tirsdag 16. november 2010
Lyd
Da er vi gjennom temaet lyd. Dette var spennende! Jeg føler meg på ingen måte utlært, men mener jeg har fått et grunnlag som gjør meg i stand til å sette elevene i gang, og sammen kan vi utforske videre!
Da vi skulle produsere egen lydfil med både stemme og musikk eller lyder begynte jeg fort å teste ut litt. Kosa meg veldig når jeg holdt på. Det jeg tror er at elevene kan få den samme opplevelsen, samtidig som de jobber mot kompetansemåla i Kunnskapsløftet-det hadde vært fantastisk! Jeg gleder meg til å få prøvd ut undervisningsopplegget jeg lagde i forbindelse med mappe 3.
Jeg er lærer på 6. trinn, og elevene er faddere til 1. trinnet. De store elevene pleier å invitere de små på lesestund, og har det hyggelig sammen med dem. Jeg tenkte at for å gi begge trinn enda mer læring, at elevene på 6. trinn kan lese inn i Audacity(eller et annet lydprogram) og legge lyder eller musikk til. Slik vil IKT faktisk gi merverdi til denne undervisningen. Når elevene videre legger arbeidene sine i digitale mapper i sin digitale portefølje, kan også skolens andre elever gå inn og lytte til og kommentere arbeidet deres. Slik tar vi den femte grunnleggende ferdigheten mer på alvor;o)
Da vi skulle produsere egen lydfil med både stemme og musikk eller lyder begynte jeg fort å teste ut litt. Kosa meg veldig når jeg holdt på. Det jeg tror er at elevene kan få den samme opplevelsen, samtidig som de jobber mot kompetansemåla i Kunnskapsløftet-det hadde vært fantastisk! Jeg gleder meg til å få prøvd ut undervisningsopplegget jeg lagde i forbindelse med mappe 3.
Jeg er lærer på 6. trinn, og elevene er faddere til 1. trinnet. De store elevene pleier å invitere de små på lesestund, og har det hyggelig sammen med dem. Jeg tenkte at for å gi begge trinn enda mer læring, at elevene på 6. trinn kan lese inn i Audacity(eller et annet lydprogram) og legge lyder eller musikk til. Slik vil IKT faktisk gi merverdi til denne undervisningen. Når elevene videre legger arbeidene sine i digitale mapper i sin digitale portefølje, kan også skolens andre elever gå inn og lytte til og kommentere arbeidet deres. Slik tar vi den femte grunnleggende ferdigheten mer på alvor;o)
søndag 17. oktober 2010
Øvingsoppgave 4.1
Her har jeg vært på Flickr og funnet et bilde. Falt for bilde fordi det som bilde viser er noe jeg håper jeg får mer tid til når jeg er ferdig med dette studiet! Får alt for lite tid sammen med datteren min når både jobb og studiet opptar meg:( Men, etter jul blir alt så mye bedre!!! Bildet har også, i tillegg til et vakkert motiv, vakkert lys. Her kan man nok trygt si at "det gylne snitt" er blitt benyttet.
Øvingsoppgave 4
Her er et bilde av hunden min Prins, plassert midt i bildet.
Her er Prinsen plassert i forhold til tredjedelsregelen.
| Prins poserer med glede;) |
mandag 4. oktober 2010
5.2 - Øvingsoppgave 2
Hvilke utfordringer står vi ovenfor i skolen når det kommer til digitale tekster og plagiat?
Helt klart er utfordringene her store. Det finnes nok elever som faller for fristelsen, og velger den "enkleste" utveien og kopierer en annens oppgave. Men hva er grunnen til at elevene kopierer hverandre i stedet for å produsere sitt eget produkt? Er det alltid latskap og unnasluntring som ligger bak? Jeg tror ikke det. I løpet av min 4-årige karriere som lærer på mellomtrinnet har jeg opplevd flere ganger at elevene rett og slett ikke kan "reglene" for bruk av kilder. Som vi kan lese av nettsiden til Infodesign, er det andre lærere som har fått erfare det samme. Det er klart at noen tar sjansen på at læreren ikke oppdager deres forsøk på å komme seg "billig" unna en innlevering, men de aller fleste vil gjerne levere et egenprodusert produkt. Men, vi som lærere må legge opp undervisningen og oppgavene deres slik at vi legger til rette for riktig oppgaveskriving og innlevering. Dette gjelder skriftlige tekster, både på papiret og digitalt.
Helt klart er utfordringene her store. Det finnes nok elever som faller for fristelsen, og velger den "enkleste" utveien og kopierer en annens oppgave. Men hva er grunnen til at elevene kopierer hverandre i stedet for å produsere sitt eget produkt? Er det alltid latskap og unnasluntring som ligger bak? Jeg tror ikke det. I løpet av min 4-årige karriere som lærer på mellomtrinnet har jeg opplevd flere ganger at elevene rett og slett ikke kan "reglene" for bruk av kilder. Som vi kan lese av nettsiden til Infodesign, er det andre lærere som har fått erfare det samme. Det er klart at noen tar sjansen på at læreren ikke oppdager deres forsøk på å komme seg "billig" unna en innlevering, men de aller fleste vil gjerne levere et egenprodusert produkt. Men, vi som lærere må legge opp undervisningen og oppgavene deres slik at vi legger til rette for riktig oppgaveskriving og innlevering. Dette gjelder skriftlige tekster, både på papiret og digitalt.
5.1 - Øvingsoppgave 1
I dette innlegget skal jeg reflektere rundt det å bruke skolerelaterte lenker som finnes ute på nettet. Slike lenker er det mange av. Jeg har tittet litt på tre forskjellige - to av dem er læringsressurser, en av dem elevarbeid.
Min erfaring som lærer er at de aller fleste elever motiveres av å få lov til å jobbe med digitale verktøy, enten det er en data, mobiltelefon eller et digitalt kamera. Denne motivasjonen kan vi bruke, både for å integrere digitale verktøy i fagene og til å motivere elever til læring. Med LK06 kom nettopp det å kunne bruke digitale verktøy inn som en grunnleggende ferdighet i grunnskolen, noe som utfordrer oss lærere til å bli flinkere til å benytte oss av de mulighetene som finnes. Å bruke skolerelaterte lenker gir oss anledning til å jobbe mot kunnskaps- og læringsmål ved å bruke eks datamaskinen, som er et av de digitale verktøyene. Ser vi på skjelettfortellingen, som en av lenkene mine viser til, kan man godt forstå at elever motiveres. Der kan elevene jobbe på PC med tekster, som vi før har skrevet med blyanten. Det gir også et utall muligheter i produksjonen av skriftlige tekster, fordi man for eksempel ikke behøver å følge en fortelling kronologisk. Man kan som elev, både ved produksjon og som leser, være med på å bestemme en fortelling sitt forløp.
Å bruke slike lenker som nevnt over er i tillegg til å være motiverende en nødvendighet, mener jeg. I dagens samfunn er det viktig å kunne orientere seg i alle de ulike tekstformatene som finnes, det er ikke lenger nok å kunne lese en bok fra a-å.
Min erfaring som lærer er at de aller fleste elever motiveres av å få lov til å jobbe med digitale verktøy, enten det er en data, mobiltelefon eller et digitalt kamera. Denne motivasjonen kan vi bruke, både for å integrere digitale verktøy i fagene og til å motivere elever til læring. Med LK06 kom nettopp det å kunne bruke digitale verktøy inn som en grunnleggende ferdighet i grunnskolen, noe som utfordrer oss lærere til å bli flinkere til å benytte oss av de mulighetene som finnes. Å bruke skolerelaterte lenker gir oss anledning til å jobbe mot kunnskaps- og læringsmål ved å bruke eks datamaskinen, som er et av de digitale verktøyene. Ser vi på skjelettfortellingen, som en av lenkene mine viser til, kan man godt forstå at elever motiveres. Der kan elevene jobbe på PC med tekster, som vi før har skrevet med blyanten. Det gir også et utall muligheter i produksjonen av skriftlige tekster, fordi man for eksempel ikke behøver å følge en fortelling kronologisk. Man kan som elev, både ved produksjon og som leser, være med på å bestemme en fortelling sitt forløp.
Å bruke slike lenker som nevnt over er i tillegg til å være motiverende en nødvendighet, mener jeg. I dagens samfunn er det viktig å kunne orientere seg i alle de ulike tekstformatene som finnes, det er ikke lenger nok å kunne lese en bok fra a-å.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
